Kriegsmarine Schwerer Kreutzer Blücher

5 år ago styret Kommentarer er skrudd av for Kriegsmarine Schwerer Kreutzer Blücher

Av: Stein Gildberg

Mange mente at han burde stå til rette, oberst Eriksen, kommandanten på Oscarsborg festning! Krigen var slutt, og Regjeringen tilbake. Innsatsen 9. april 1940 var det mange som ville glemme, men spørsmålet nå var om obersten som åpnet ild mot inntrengerne i morgentimene denne dagen var i sin rett til å gjøre det?
Tenk bare å stille spørsmålet! Hvor mange andre spørsmål burde vel ikke ha vært stillet før dette?

I hele min oppvekst er det ett skip som er knyttet uløselig sammen med Norges skjebne i 2. Verdenskrig, nemlig Blücher. Faktum er at hadde dette skipet kommet helt inn til Oslo denne vårmorgenen hadde vi antakelig hatt en regjering og et kongehus som i alle fall hadde vært avskåret fra å organisere noen form for motstand fra England.
Men obersten åpnet ild han!

Etter at Tyskland tapte 1. Verdenskrig bestemte seiersmaktene at Tysklands flåte ikke skulle overstige 10% av Royal Navy.
Dette gjorde at man måtte være kreative og innovative for å få mest mulig ut av de ti prosentene.
De første skipene som viser innovasjon var Panserschiff: Tre stykker ble bygget, det siste Admiral Graf Spee (som Trond har bygget på dette forumet). Skipene var ikke spesielt store, men bygd etter konseptet ”sterkere enn de svakere og raskere enn de sterke”. Dieselmotorene, som var notorisk upålitelige, var en viktig bidragsyter til dette, og sikret lang utholdenhet og rekkevidde. Ideell til handelskrig på det åpne hav (uten radar)!

Mellomkrigstiden brakte også med seg tanker om nedrustning. Internasjonale konferanser i London og Washington, der for øvrig Tyskland ikke var invitert, fastslo blant annet maksimal tonnasje for slagskip, noe som førte til at andre skipstyper kom i fokus. Nemlig Den tunge krysseren – Washingtonkrysseren!

Dette var en ordentlig bastard! Max 10 000 tonn egenvekt, max 20,3cm skyts. Fart var prioritert foran panser. Alle sjømaktsnasjonene hev seg på bølgen og bygde ”mengder” av slike kryssere.

Også Tyskland. Følgende skip ble bygget:
Admiral Hipper
Blücher
Prinz Eugen
Seydlitz og
Lützow (jada – du leste riktig).

De fire første skipene ble bygget med rett stevn (baug). Og kun tre skip ble ferdige som kryssere. Seydlitz ble planlagt bygget som hangarskip (Peter Strasser), men ble aldri ferdig. Lützow ble bygget ferdig som skrog og noe overbygg og skyts og solgt til Sovjetunionen – og Panzerschiff Deutschland overtok navnet Lützow og ble reklassifisert som Schwerer Kreuzer. Fremdeles med?

Hvorfor hevder jeg da at Blücher er en bastard? Jo, fordi det ikke er mulig å presse inn så mye på så liten plass. Stor maskin gir høy fart, men krever også mye plass og mye plass til drivstoff.  Og all denne plassen må pansres og skal innenfor 10 000 tonn.  Blücher fikk en fart på over 31 knop, men det er ikke all verden. Italia og Japan hadde skip av denne typen som klarte mer enn 35 knop. Displacement (egenvekt sånn omtrent) er på mer enn 14 000 tonn Skyts og pansring er akkurat standard for typen. Rekkevidden var planlagt til 7900 sjømil, men drivstofforbruket viste seg å gi kun 4400. I tillegg (var det) stadig maskintrøbbel også for denne skipstypen.  Altså totalt uegnet til handelskrig. Dette var kort og godt en skipstype ingen egentlig trengte, særlig ikke Tyskland.

I alle fall ville jeg bygge en modell av Blücher. Det finnes ingen sett av skipet. Revell har noe i 1:720, men det er fullstendig feilkonstruert – tro meg. Trumpeter kom imidlertid for et par år siden med 1:350 Admiral Hipper, og den kan bygges om –ikke med noen, men med mange håndgrep.

Derfor, uten mer introduksjon, la meg få presentere Blücher.


 

 

For de av dere som er interessert i å bygge Blücher kan jeg vise til min byggetråd her: https://www.ipmsnorge.org/forum/index.php?topic=13392.0